RASENS STANDARD

F.C.I-Standard nr.147 / 24.09.1991 / D
Opprinnelsesland: Tyskland
Anvendelse: Ledsager, beskyttelse, tjenestehund.
F.C.I.-Klassifikasjon: Gruppe II, Schnauzer, Pincher, Molosser og sennen.

Historikk:
Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a. Germania.
I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etter hvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil: Rottweiler Metzgerhund (slakterhund). Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20 århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen anerkjent som politihundrase.
Rottweiler avl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelse og brukshund.

1.Generell fremtoning.
Rottweileren er en middelsstor til stor, tettbygd og kraftig hund, hverken grov eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og Utholdenhet.

2.Viktige proporsjoner.
Kroppens lengdemål målt fra brystbeinet til sittebendsknuten, skal høyst overskride
Skulderhøyde med 15%.

3. Adferd.
Av vennlig og fredelig grunnstemning, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Dens skikkelse røper opprinnelsen, dens adferd er selvsikker, nervefast og
Uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverden.

4. Hode.
4.1 Skalle.
Middels lang, bred mellom ørene, fremskallen sett fra siden moderat velvet.
Bakhodebenet godt utviklet, uten å være sterkt fremtredene.
Stopp: Markant
4.2 Framskalle

Nese: Neserygg rett, med bred ansats og moderat avsmalning. Nese brusk godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store åpninger, alltid av svart farge.

Snute: Skal ikke virke lang eller kort i forhold til skallen.

Lepper: Svarte, godt anlagte, leppevinkel lukket, tannkjøtt mørkest mulig.

Kjeve: Kraftig, bred over og underkjeve.

Kinn: Kinnbein markert.

Tannsett: Sterkt og fullstendig (42 tenner). De øvrige skjæretenner griper sakseaktig over underkjeven.

5. Hals.
Kraftig, passe lang, godt bemusklet med lett hvelvet nakkelinje, tørr uten halshud.

6. Kropp.
Rygg: Rett, kraftig, stram. Lendepartiet kort, kraftig og dypt.
Kryss: Bredt, av middels lengde og lett avrundet. Verken rett eller sterkt avfallende.
Bryst: Romslig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden). Godt utviklet forbryst og godt hvelvede ribber.
Buk: flankene ikke opptrukket.
Hale: kort kupert, hvorved en eller to halevirvler forblir synlige. I land hvor det ved lov er innført halekuperings forbud kan halen forbli lang. (dette gjelder bl.a. for Norge).

7. Gangverk.
7.1. Forbein.
Generelt: Forbeina sett forfra rette og ikke trangstilte. Sett fra siden står underarmen rett. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet er ca 45 grader.

Skulder: Godt plassert.

Overarm: Godt tilliggende kroppen.

Underarm: Kraftig utviklet og bemusklet.

Mellomhånd: Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter: Runde, godt sluttet og velvet. Tredeputen hard, neglene korte, svarte og sterke.

7.2. Bakbein.
Generelt: Sett bakfra er bakbeina rette og ikke trangstilte. I fri stand danner lår til hoftebein, lår til legg og legg til mellomfot en stump vinkel.

Lår: Moderat langt, bredt og sterkt bemusklet.

Legg: lang kraftig og med bred muskulatur som går over i sener og forbinder den med et kraftfullt haseledd, godt vinklet, ikke steil.

Poter: Noe lenger en frampotene, vel så bra sluttet, velvet med sterke tær. Uten sporer.

8. Gangverk.
Rottweileren er en traver. Ryggen forblir fast og relativ rolig. Bevegelsesmønstret er harmonisk, sikkert, kraftfullt og ledig, med god skrittlengde.

9. Hud.
Hodehud ligger overalt stramt an, ved høy oppmerksomhet tillates pannerynker.

10.Hårlag.
10.1. Kvalitet.
Består av dekkhår og underull. Dekkhår er middels langt grovt, tett og fast tilliggende. Underull skal ikke komme gjennom dekkhårene. På bakbeina er pelsen noe lengre.

10.2. Farge: Sort med godt avgrensede tegninger av mettet rødbrun farge på kinn, snute, halens underside, bryst og ben så vel som over øynene og under halefeste.

11. Størrelse og vekt.
Skulderhøyde hannhunder 61 - 68 cm.
61 - 64 cm. = Liten.
63 - 64 cm. = Middels stor.
65 - 66 cm. = Stor (korrekt høyde).
67 - 68 cm. = Meget stor.
Vekt ca. 50 kg.